tirsdag 21. april 2009

Oppgave 6

Side 59

Dere skal ha julefeiring på sykehjemmet. Du er vikar og får ansvar for bestilling av matvarer og levering av varme måltider i julen. Gi eksempler på matvarer til frokost og middagsretter du vil bestille for to eldre personer som er



a muslimer
Muslimer kan ikke spise grisekjøtt. Kjøttet de kan spise skal være slaktet etter Halalregelen. De spiser heller ikke kjøtt fra rovdyr, hester, hunder og katter. Storfe, sau, geit, fjørfe og andre dyr og fugler må være slaktet etter bestemte regler. Slakteren leser en bønn for dyret og skjærer over strupen med en skarp kniv, slik at blodet renner ut av dyret. Etter norsk lov må en bedøve dyret først.



Frokost: Grøt



Middag: Lammestek, ris, grønnsaker, saus



b hinduer
Hinduer spiser ikke storfekjøtt. I hinduismen er kua et symbol på fullkommen renhet, og den kan ikke spises. Det meste av det som selges som storfekjøtt i Norge, er kukjøtt. Mange hinduer er vegetarianere og spiser ikke noen former for kjøtt. Hinduer drikker melk og spiser melkeprodukter og smør.



Frokost: Grøt



Middag: Ribbe, pølse, poteter, saus



c jøder som ønsker koshermat
Maten skal være tilberedt på en spesiell måte. De spiser ikke grisekjøtt, blodmat,hest, rovdyr, rovfugler, skalldyr og bløtdyr. Dyrene skal slaktes på en spesiell måte der mest mulig blod tappes ut. Såkalt rettroende jøder spiser ikke svineribbe, kokt og spekt skinke, pølser, leverpostei eller buljong og gelatin laget av eller med svinekjøtt. Fra havet spiser de ikke skalldyr og bløtdyr. Det er spesielle regler på hvor stor tro de har.



Frokost: Grøt



Middag: Lammestek, poteter, grønnsaker, saus uten melk

fredag 17. april 2009

Spesialkost


Kreft er et samlenavn på ulike kreft-sykdommer som alle arter seg forskjellig, men som har til felles at de starter med ukontrollert celledeling. Kreft behandling er en påkjenning for kroppen, fordi den også vil virke inn på friske celler og gi symptomer som smaksforandringer, sårhet i munn og svelg, og andre bivirkninger kan føre til redusert næringsopptak.
Veldig mange kreft pasienter går ned i vekt som følge av sykdommen eller behandlingen de går igjennom.
Mange kreftpasienter opplever at de har et stort behov for mat, men samtidig som de har mindre lyst på mat. Både cellegift og strålebehandling har bivirkninger, som oftes fører til vekttap.
Selv om man ikke kan behandle kreft ved hjelp av mat og drikke, har kostholde en stor betydning i behandlingen av kreft. Effekten av behandlingen kan bli dårligere og sykdomsperioden lengre hvis pasientens ernæringstilstand er for dårlig. Et bra kosthold vil kunne dempe symptomer som kvalme og diare.

Energirike mellommåltider: kakao med krem, vafler med rømme og syltetøy, kaker og kjeks, sjokolade og søtsaker, nøtter, salte kjeks med fete oster, potetgull, næringsdrikker, fete melkeprodukter.

Proteinrik mat: fisk, kjøtt, melkeprodukter, egg, belgfrukter, nøtter, soyaprodukter.

Mennesker som har dårlig appetitt er det lurt å gi små måltider ofte til isteden for store og skjeldene måltider. Maten bør være så næringsrik som mulig, og man bør bruke mye proteiner og fett.
Det er veldig viktig å få i seg nok væske sånn at man ikke blir dehydrert. Nok væske hjelper også mot kvalme.

Cellegift, medisiner og strålebehandling mot munnhulen kan føre til såre slimhinner både i munn og svelg. Da er det viktig med mild mat som er skånsomt mot munnhulen.

torsdag 16. april 2009

Grise babyer;)

fredag 16. januar 2009

Kap.18 Nettverket

  • Eksempler på kjente frivillige organisasjoner er: Rødekors, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Norske kvinners sanitetsforening.
  • FFO står for Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon. Underorganisasjonene FFO utfører arbeidet sitt ut fra prinsippet om hjelp til selvhjelp. Arbeidet blir også kaldt likemannsarbeid. Tanken er at mennesker som opplever noe av det samme, eller er i samme båt, kan hjelpe hverandre på en annen måte og med andre ting enn faglært helsepersonell.
  • Eksempler på hva frivillige organisasjoner kan bidra med for å ivareta brukernes sosiale og kulturelle behov: forebygge isolasjon, tjenester som kontakttelefon, telefonvenn, besøkstjeneste, transport- og følgetjeneste, praktisk hjelp til hjemmeboende og praktisk økonomisk hjelp til å gjennomføre arrangementer på sykehjem.
  • Et eldresenter er et sted hvor eldre hjemmeboende kan reise for å sosialisere seg. De har et bredt spekter av tjenester. De har aktiviteter, hobbyaktiviteter, kurs eller trimgrupper med veiledere eller instruktører. Noen har kafe der det er mulig å kjøpe middag.
  • Frivillighetssentralen er en møteplass for både eldre og unge mennesker med ulike typer behov. Målet med dette stede er å formidle kontakt mellom mennesker som trenger praktisk hjelp og sosial kontakt, og mennesker som ønsker gjøre en frivillig innsats på dette området.

fredag 9. januar 2009

Infeksjon i helseinstitusjoner

En sykehusinfeksjon er altså en infeksjon pasienten får som følge av oppholde i et sykehus eller annen helseinstitusjon. Symptomene kommer som oftes ikke før etter at pasienten er utskrevet. Infeksjonen kommer som oftes av smitte gjennom pleie, undersøkelser eller behandling. Vi som jobber innen helsesektoren kan få infeksjon gjennom arbeidet vårt. De mest vanlig infeksjonene gjennom sykehus er urinveisinfeksjon, postoprative sårinfeksjoner, nedre luftveisinfeksjon og infeksjoner i blodbanen. Pasienter i helseinstitusjoner har som oftes nedsatt infeksjonsforsvar, slik at de er mer mottakelig for smitteoverføring fra andre. De kan også bli smittet av sin egen normalflora. Pasienter på intensivavdelinger er mest utsatt, både fordi de er alvorlig syke, og fordi de er i et miljø der det ofte er flere sykdomsfremkallende mikroorganismer. Sykehusinfeksjon er en belastning for pasienten. Det kan føre til at sykehusoppholdet blir forlenget, og at pasienten blir utsatt for unødig smerte, i verste fall med døden til følge.

Kap.27- Forebygging av smitte